Fyring med flis

Det finns flere fordeler med flisfyring, spesielt for de som har egen skog.
Det kreves noe arbeid av den som vil bruke egen skog til oppvarming av egen bolig, men i vanlig skogsdrift er dette arbeid med til å holde skogen pen og ryddig.

En 1 m3 flis erstatter ca. 65 l olje og 100 m3 flis erstatter således 6500 l olje. Flis er i motsætning til olje CO2 neutral.

Med en god flishugger er det vanlig å flise 10 – 15 m3 i timen og det tar sånn ca. 1 dags arbeide å flise 100 – 150 m3. Det kreves selvsakt et vist forarbeid innen virket flises, og jo bedre forarbeid jo bedre flising.

 

Fordele med å flise selv er, at virket kan selges som tømmer og - slip og grott som ikke kan brukes til tømmer, med fordel kan utnyttes til fyringsformål.

Nåler og blad fra trærne skal helst blive i skogen. Nåler og blad inneholder en stor mengde gjødsel som tilfører bakken den nødvendige næring. Derfor er det viktig å la virket ligge og tørke til nåler og blad er fallt av innen det flises.

Flis er et billig naturmateriale, der de seneste 20 år har oppnått en stor popularitet. Flis brukes i stor grad til fjernvarme og andre energiformål især i industrien men også hos private. Flis brukes også som miljøvennlig bunndekke i bed og som faldunderlag på leiepladser.

Flis er et CO2-neutralt brendsel som både har miljø- og prismessige fordeler.

 

 

Flis har mange navn

Mange gartnere kaller alle typer flis for ”barkflis”. Det er en dårlig vane, som av og til er skyld i missforståelser.
Der finnes ingen offisielle definitioner på flistyper, men herunder ser du et forslag.
* Barkflis er findelt bark. Der er stor forskel på barkflisens utseende og egenskaper avhengig sv hvilken treart barken kommer fra, og hvilken behandling barken har fått.
* Treflis, stammeflis eller vedflis er flis laget af trestammer.
* Industriflis er laget af trerester feks fra sagverk eller møbelfabrikker. Noen ganger er treet tørket innen forarbeidingen. Flisen er ofte laget ved knusning af træet.
* Skogflis eller helflis er flis lavet af hele træer. Det medfører, at flisen inneholder både nåle/blad, kvister, bark og tremasse.
* Grønflis er ofte brugt som betegnelse for skogflis hugget af træ.

Er flis lagerstabilt?

Det er et problem å lagre flis. Indholdet av vann og næringsstoffer i flis betyr at den mikrobielle omsettning går temmelig hurtig. Som eksempel kan det nevnes, at en stakk med skogflis taper mellem 2 og 4 % tørrstoff om måneden. Lagringsforholdene og flistypen er viktig for nedbrytningshastigheten. Generelt stiger nedbrydningshastigheten med stigende andel av bark og grønne dele i flisen. Nedbrytningen går hurtigere i finhugget flis enn i grov flis.

Andelen av smuld er også vigtig. Således kan grov flis med et høyt innhold av smuld også gi grobund for en hurtig omsettning. Dessuten har stakhøyden og komprimeringen innflytelse på nedbrytningen. Jo høyere og mere komprimert flisen er stakket, jo større blir tapet.

I Norge er det forbudt at stakke flis højere enn 8 meter af hensyn til selvantendelse. Vi har ingen tilsvarende lov i Danmark.

Flis tørrer naturligvis best under et halvtag. Om det er økonomisk rentabelt å bygge et halvtak, må bero på de spesifikke forhold. Oppbevares flis lukket i en låve/byggning tørker det hurtig, men det medfører en kraftig sporeforurensing aa rommet og all håndtering av flisen vil
skje i en meget tett sky av sporer.

Kan flis selvantænde?

Vanlig skogflis selvantender som utgangspunkt ikke, dog er der enkelte eksempler på det motsatte. Det er vanlig at flis selvoppvarmer til omkring 70 grader. Ved så høye temperaturer dannes en rekke lett antennelige gasser. Sammensettningen og koncentrationen avhenger av
det flisede materiale og opplagets form. Er kombinationen av gass, ild og varme er uheldig, så selvantenner stakken.

I beredskabets registreringer av utrykninger ses det at flis relativt ofte selvantender. Typen av flis der antenner er dog ikke registrert. Det formodes, at bark og grønne deler i flisen øker risikoen, ligesom store høyder av stakker av flis har øket risiko for selvantendelse. Det
bemerkes dog at det også kan bli selvantendelse i lave stakker.

Trepiller selvantender også av og til. Brendende trepiller i siloer er meget vanskelige å slukke, og innsatsen blir dyr og farlig.

Halm har også egenskaper til å selvantende. Uheldig kombination av fuktig halm i bigballer og dårlig ventilation kan føre til selvantendelse.

Har man store lagre av biologisk aktivt materiale, bør man også ha en plan for at unngå selvantendelse og håndtere ulykken hvis den sker.

Flis som dekklag

Flis, som ikke er omsatt og er uten smuld samt flis med et høyt vanninnhold har den beste effekt på ugras. Flislaget til ugrasbekjempelse skal være 10-15 cm tykt.

Det er viktig at jorden er fri for ugress før flisen utlegges, ellers vil f.eks. kveke hurtigt vokse igennom flisen.

Flisen holder sin effekt i ca. 3 år, og jo friskere flisen er, jo længere holder den.

Flisen må ikke inneholde fint smuld, da det forringer effekten. (Der må ikke være mere end 20-30% partikler under 20 mm og ikke mere end 5-10% partikler under 5 mm).

Flisen skal lægges ut efter planting for at unngå oppblanding med jord. Vent evt. 1 år efter planting med å tilføre flisen. Renhold mekanisk første vekstsesong og efterplante innen utlegging av flisen.

Arealet gjødsles før utlegging gjerne et halvt år før med f.eks. 5 kg NPK 23-3-7 pr 100 m2.

Der kan også gjødsles like før utleggingen.

På våte eller vannholdig jord kan en dekkning med flis bety at planternes røtter råttner da flisen holder på vandet. Disse steder bør der kun legges flis lige omkring planterne, dvs. i ca. 30 cm radius om hver plante.

Flis som faldunderlag

Skog & Landskap har laget et pilotprojekt for Sundhetsstyrelsen om ”Risikoen for skimmelsvampe over flis der brukes som faldunderlag”.

Den lille undersøkelse gav anledning til noen foreløbige anbefalinger:
-Under legg på flisunderlag frigives skimmelsvampesporer til luften. Barn med skimmelsvampeallergi bør ikke leke på flisbelagte arealer.
-Jo større aktivitet, jo flere sporer frigives der. Flis er derfor best egnet til arealer med lav belastning.
-Flis i bed og andre steder uten aktivitet medfører ingen risiko.
-Barn bør ikke leke i flisstakke eller med flisen i det hele taget.
-Sett ut fra et sundhetsfaglig synspunkt er det best å sprede ulagret/friskhugget flis. Vedflis er nok best egnet.
-Flisen bør spredes om efteråret så der i løpet av vinteren skjer en utvasking av de næringsstoffer, som skimmelsvampene lever av.
-Barn bør ikke være til stede ved utleggingen av flis.
-Der bør alltid bæres P3 åndedrettsvern ved utlegging av flis.

Få gode vaner i den daglige drift

På hvert verk har man sine vaner og traditioner. Noen er gode andre dårlige – ofte er de svære å lage om på. I dette avsnitt kan du få inspiration til gode vaner.

Ideerne er ikke nødvendigvis underbygget av videnskabelige resultater, men er samlet under besøg på flisfyrede værker i Danmark. Det er naturligvis viktig å tilpasse ideerne til forholdene på deres værk. Erfaringen viser at besværlige tiltak eller upraktiske innretninger ikke blir
brugt. I må legge vekt på å få et godt arbejdsmiljø med lette og praktiske løsninger.

Flismottagelse

Avlessing og flyting av flis er blandt de arbejdssituationer hvor sporekoncentrationen er høyest. Når flispartiklerne beveges, frigives sporerne og svever omkring med vinden. Mange har sagt: ”Jamen, jeg står alltid, så støvet blåser vekk fra meg”. Det er IKKE nok. Målinger viser tydeligt, at der er ekstreme forureninger på alle sider af avlessingsstedet. Unngå så vidt muligt alle opphold i nærheten av hvor flis bliver lesset av eller flyttet. Uundgåelige opphold bør skje med maske.

Det er viktig for sporeniveauet inne på varmeværker, at der ikke kommer luft fra avlessningsområdet inne på værket. Hold dører og vinduer lukket og vær sikker på, at ventilationssystemet ikke suger forurenset luft inn i bygningen.

Vær oppmerksom på at det er varmeværkets ansvar at udefrakommende (f.eks. chauffører) arbejder sikkert på varmeværkets område. Udefrakommende, der ikke følger varmeværkets sikkerhedsanvisninger, bør bortvises fra området.

Vedligehold samlingerne på værket

Samlinger, fuger, lister, pakninger osv. - alt må vedligeholdes.

Hårde fuger mellem bygningsdele feks mellem vegg og loft har tendens til at smuldre, når bygningen beveger seg. Der bør ikke finnes utettheter mellem lageret og resten af værket.

Selv små utettheter kan medføre at det blåser store mengder sporeforurenet luft fra lageret inn i feks kjelehallen. Hvis bygningen beveger seg meget, kan det være hensiktsmessig å reparere utettheter med elastisk fuge. Elastisk fuge, som typisk er brugt mange steder i en
bygning feks rundt om alle dører, skal også vedligeholdes. Fugerne bliver stive med tiden og revner til sist. Hvis revnerne giver anledning til sporetransport bør de repareres. På flere værker er fugen mellem trakten og det omgivende betonggulv laget med en elastisk fuge. Når
denne fugen eldes oppstår der fri adgang mellem kjelehall og lager.

 

Maskindeler kan også være samlet med gummipakninger eller "aspesttov". Hvis luger og andre deler i fremføringssystemet er utette, kan det komme store mengder sporer og smuld ut av selv den minste utetthet.